Når tåka utenfor vinduet henger som et lokk over Volda.
Og eksamenståka innenfor vinduet henger som et lokk over Åse.
Da sjekker jeg værvarselet og studweb.
Det er jo snart over. Både været og eksamen.
Tenker på klisjeen om at bak skyene er himmelen alltid blå.
Halvannet helvetesdøgn er da ikke så lenge i et langt liv.
Etter å ha sett disse spørsmålene på bloggene til Heidi og Jane i klassen min, bekrefter jeg gladelig myten om at journalistspirer/bloggere er høye på seg selv. Har tatt en lang lesepause for å svare på noen totalt uinteressante spørsmål som er adskillig morsommere å svare på for meg, enn å lese for dere.
1.Ta den boken som ligger nærmest deg, slå opp på side 18 og finn den fjerde linjen. Hva står det?
Skulle ønske jeg hadde noe mer fancy og høykulturelt å vise til, men akkurat nå er det pensum som gjelder: ”…naturvitenskap til del, og han føyer til..”, siste linje i et avsnitt av Sigurd Allerns bok ”Når kildene byr opp til dans”.
2: Strekk ut venstrearmen så langt du kan. Hva berører du først?
To oransje telysestaker med utbrente lys og sotkant.
3: Hva var det siste du så på TV?
Dagsrevyen kl 19.00 i går kveld
4: Uten å kikke, hvor mye tror du klokka er?
11.28
5: Nå kan du se. Hvor mye ER klokka?
11.28. Ok da, jeg kikket.
6: Bortsett fra PC-en din, hva kan du høre akkurat nå?
Stay Tuned med Anja Garbarek, samt den evinnelige pipinga fra kjøleskapet mitt, og den koselige brumminga fra fryseskapet.
7: Når gikk du sist ut av huset? Hva gjorde du?
I går kveld klokka 20.00. Skulle på kollokvie/kaffeslaberas hos Eva og Guro.
8: Hva så du på før du kom til denne websiden?
Dette høres wannabe-intellektuelt ut, men jeg var innom Le Monde og oppdaterte meg på franske nyheter.
9: Hva har du på deg?
Et skotskrutete skjørt som moren min kjøpte på en eller annen dyr butikk for 30-40 år siden, svart genser og svart strømpebukse.
10: Drømte du i natt?
Husker ikke noe fra natta, men i går ettermiddag (ettermiddagssøvn er en fin vane). Drømte om at jeg gikk ut av lesesalen og traff ei jente som gikk i klassen min på ungdomsskolen (og ikke har sett mer enn et par ganger senere). Hun var ikke akkurat noe skolelys da hun gikk i klassen min, men nå satt hun altså krumbøyd over bøkene i biblioteket på Høgskulen i Volda. – Ka gjer du her?, spurte jeg. Og hun svarte ”e læs e pensum. 4000 side i minutte”, før hun dreide samtalen over på hva jeg holdt på med. Dermed kunne jeg opplyse om at ”e ha slutta å læssa” fordi jeg ”ikkje lika å stat på eksamen”. Jau..rollebytte. Og et snev av sannhet, for da klokka var 1330 i går gikk jeg sant nok ut fra lesesalen fordi jeg var drittlei etter t10-timersdagen min i forigårs, og heller ville drikke trakterkaffe hjemme enn pulverkaffe på lesesalen.
11: Når lo du sist?
For tre timer siden da jeg så meg selv i speilet og oppdaget den latterlige hønsereirsveisen jeg hadde pådratt meg i løpet av natta.
12: Hva henger på veggen(e) i det rommet du befinner deg i?
Ojoj, tunga rett i munnen, less is more er et ukjent begrep for meg… Over pulten henger seks postit-lapper og noen andre hvite lapper med henholdsvis ting jeg må huske, og noen små dikt. På veggen til høyre for meg, henger en magnettavle med med diverse utrivelige regninger og trivelige foto. Bortenfor magnettavla: liten kalender med svarthvitt-foto av franske fotografer, og en overfylt Ikea-bladholder i stål (samme stil som magnettavla). Over senga henger et maleri Ingvild har malte til meg som julegave i fjor, og over sofaen henger to innrammede reproduksjoner av Picasso og Monet, kjøpt (og sett) i Eremitasjen i St.Petersburg. Videre har jeg fått plass til en lysestake på veggen, og på døra inn til kjøkkenet henger et batikktrykk jeg har laget selv. Bak denne døra er kleskapet, og der henger tre bilder av Robert Doisneau,- blant annet det berømte ”Kysset”, som er det mest romantiske bildet jeg vet om.
13: Sett noe snålt i det siste?
Jeg så jo meg selv i speilet i stad, se spørsmål 11.
14: Hvilken film så du sist?
Tilsammans på 14’ pc-skjerm.
15: Hva ville du kjøpt først dersom du ble mangemillionær over natten?
Flybillett til Paris.
16: Fortell meg noe om deg selv som jeg ikke vet.
Jeg fikk Ng i heimkunnskap til jul i 7.klasse. Jeg skulle bli karrierekvinne og der passet husmorrollen dårlig inn. Men tidene forandrer seg, og nå er målet å bli karrierekvinnehusmor.
17: Hvis du kunne endre én ting i verden, uavhengig av politikk eller skyld, hva ville det vært?
Fryktelig politisk korrekt: MEN en jevnere fordeling av ressurser mellom land, verdensdeler og folk ville automatisk ha ført til at vi hadde blitt kvitt en del andre problemer også.
19: Liker du å danse?
Oh yes, man. Og helst med en mann.
20: Driver George Bush virkelig på med Dick Cheney?
Det aner jeg ikke, men hadde jeg vært Bush og skulle ”drive på” med politisk uspiselige personer i amerikansk politikk, hadde jeg heller valgt Condoleezza Rice, stålkvinnen som får Jern-Erna til å blekne.
21: Hvis ditt første barn blir ei jente, hva skal hun hete?
Aner ikke. Med stor I.
22: Kunne du tenke deg å bo i utlandet?
Har jo allerede bodd sju måneder i Paris. Men drar gjerne til et land i Afrika, der jeg skal bli en todalsk krysning av Tomm Kristiansen og Karen Blixen.
I den ensomme
stillheten
Er savnet
øredøvende
Og hendene mine griper
luft.
Pusten finner
ikke rytme
Gi meg samstemt stillhet.
Et varsomt stryk over panna.
Ta hånden min
Pust i takt
med meg
Klokka var ni. Det var mange publikummere i salen, de heiet ikke på meg, de heiet på seg selv. Fra pulten min innerst ved veggen kunne jeg tydelig se det glatte grå til damen håret reise seg og bli til Fritjof Wilborns viltre krøller. – Og da, kjære venner, spiller vi ”Vil duuuu stå på eksamen!” Oppgavene kom på bordet, joda ved første øyekast virket de greie, men det tok ikke lange tida før jeg lurte på hvilket hjelpemiddel jeg skulle bruke først. Skulle jeg spørre publikum om hjelp? For risky, de vet antakeligvis like lite som meg. Ta bort to av fire svaralternativer? Nei, jeg hadde vært like blank med to alternativer også. Jeg ville ha ringt en venn, eller kanskje ikke en venn, men noen som hadde hatt peiling og alle medievitenskaplige oppslagsverk foran seg. Men mobilen lå i veska og veska lå innved veggen og tingene ved veggen er en forbudt sone for eksaminantene.
Så…skulle jeg trekke meg nå? Jeg hadde vel kravlet meg opp på en D, men ved å satse kunne jeg vinne en A! – Nå…hva gjør du? Er ikke dette ulidelig spennende, dere! Da tar vi reklamepause mens Åse Toril går på do og tenker.
– Ja, da er vi tilbake her fra studio, og da Åse, er vi spent på hva du har valgt. – E satsa, e. De får brest hæll bærra. E tek æn sjanse å skriv litt te, sjøl om e ikkje e sekker på om de e rætt.
– Ja, nå er det slik at klokka tikker ubønnhørlig mot slutten her. Du får dessverre ikke vite svaret nå.Vi er tilbake om tre ukers tid når sensuren er falt, inntil da får du vente i spenning…
Nå som det er mai og skjønne milde og gjøk og sisik trost og stær, er det også russtid. Innehaverne av Porse Tursitshotell gned seg sikkert i sine sunnmørsgründer-hender da 300 russ hadde fyllelag der klokka halv to ei natt. I ei seng i penthouseleligheten i nabohuset trykket derimot en student hendene mot ørene og følte seg fryktelig gammel. For mens mai er høysesong for bryllup, konfirmasjoner og russerangel for noen (les: turisthotellet), betyr mai høysesong for eksamener for andre (les: meg).
Må de skråle så fælt? tenkte jeg mens jeg lå under dyna og så billyktene fra 17 russebiler lage ufrivillig diskotekstemning på rommet mitt. Rart hvordan lydnivået stiger når Kong Alkohol inntar kroppen, funderte jeg videre, og glemte hvordan jeg selv hadde skreket halsen hes på deLillos-konserten en uke tidligere. Korthidshukommelsessvikt må være ungdommens alzheimers. For det er ikke mer enn fire år siden jeg selv var en pliktoppfyllende tredjeklassing som forvandlet meg til en hvitvinsdrikkende rødruss i mai.
Det var i grunnen ikke så verst å være russ. Trass i at jeg i følge russeavisa hadde ”desperat på leting” som sivilstatus, var jeg visst også ”kjent for å være den store organisatoren” og med ”mange jern i ilden som elevrådsleder, leder av Todalen 4H, russeavisredaktør og representant i ungdomsrådet”, var jeg ”en snill, men ytterst stresset person”. – Derav russenavnet ”Stress(less)”. Det ble ikke særlig mye tid til skolearbeid når tre måneder gikk med til russerevy.
Derfor sitter replikkene fra russerevyen (”tufse trele te vêr ut!”) bedre enn nyere norsk historie. Men jeg har da klart meg likevel. Og jeg har ingen synlige skader på at jeg badet før første mai, drakk 1,5 liter brus og spiste smågodt for 40 korner på en skoletime, sprang naken over Øyebrua eller sang ”I Will Always Love You” utenfor rektors kontor, - bare mange morsomme minner.
Så til russen: Fest i fred til eksamen tar dere, - da er dere godt forberedt til studietida i åra framover.
Kjøleskapet mitt hater meg. Det begynte så bra i august, jeg hadde 16 000 kroner på konto og fylte kjøleskapet til randen. Jeg kjøpte også en kamerat til det, et fryseskap som står i stua. Men idyllen varte ikke lenge. Kjøleskapet mitt uler og piper, og det er blitt stadig verre, så nå må jeg sove med døra lukket til kjøkkenet hver natt. Fryseren på sin side gir bare fra seg noe brummende mumling her inne på rommet hvor jeg sover, men det kan jeg leve med. Jeg tror bare det savner å prate med kjøleskapet. I alle fall, i dag var ulinga fra kjøleskapet verre enn noensinne.
”Nå må du og jeg ta oss en alvorsprat, skrek det”, etter at jeg har forsaket det over lenger tid. Jeg har brukt maks fem minutter hver morgen til å åpne det, rekke hånda målbevisst mot osten og skinka, og så klaske igjen døra så det skingrer i ketsjupflasker og melkekartonger. Kjøleskapet var slett ikke fornøyd med vedlikehold og oppfylling, viste det seg. Jeg tok hintet og vasket ut syltetøysflekkene som har etset seg ned i hyllene, men kunne nok ikke love noen snarlig oppfylling siden kontobeholdningen min er mer slunkent enn innholdet i kjøleskapet.
Siden jeg ikke har råd til å fylle kjøleskapet før neste studielån, må jeg bruke hva jeg har. Derfor kom kjøleskapet med følgende forslag til meny de neste ti dagene:
- Leverposteipaté med sursøt chilisaus
- Paprika servert på en seng av skummet melk
- Broccoli i iste-saft
- Fire dager omelett med honningsaus (her kan jeg bruke soyasaus for å sette en ekstra spiss på honningsausen).
- Margarinstuing med grønne oliven
- Mølsgomme med ketsjup og senep
Og i fryseskuffen har jeg mange isbiter jeg kan bruke som frokost…
Etter den søte kløe, kommer….kontoutskriften!
Etter å ha levd etter filosofien ”det finnes alltid penger på konto” siden jeg var 16, har jeg nå fått meg et spark i ansiktet. Filosofien funket den, så lenge jeg hadde deltidsjobb hver eneste helg og ferie ved siden av skolen hjemme. Eller tre kvelder i uka mens jeg studerte i Trondheim. Som Veke-offer og arbeidsløs i Volda, funker det ikke. Før jeg skulle til å betale telefonregning og andre regninger, syntes nettbanken det var fryktelig stas å minne meg på at jeg er den heldige eier av 48,17 kroner på konto. 15 dager før studielånet kommer og redder meg igjen….
- Regnet
- Innekosen
- Eksamenslesing
For nå er det slutt på Veka, vindrikking, våkenetter, - og vårværet.
Fram til den neste store begivenheten, er det bare å bite to og to tenner sanmmen, og begynne eskamenslesingen. Jeg tyvstartet litt i går, og fant ut at det slett ikke var så verst å sitte med telys, regn som siler nedover vinduet og et 200-siders dokument om ytringsfrihet. Derfor fortsatte jeg i dag, og skal jeg følge leseplanen jeg har snekret sammen, må jeg sitte litt hver dag. Slik går det når man har prioritert praksis i avis og andre sosiale aktiviteter, som er en minst like stor del av det å være student. Akkurat nå synes jeg likevel det er synd at jeg på ikke et litt tidligere tidspunkt innså at - det å være student faktisk innebærer å studere, også…
