Da spiller vi "Vil duuu stå på eksamen!"

Klokka var ni. Det var mange publikummere i salen, de heiet ikke på meg, de heiet på seg selv. Fra pulten min innerst ved veggen kunne jeg tydelig se det glatte grå til damen håret reise seg og bli til Fritjof Wilborns viltre krøller. – Og da, kjære venner, spiller vi ”Vil duuuu stå på eksamen!” Oppgavene kom på bordet, joda ved første øyekast virket de greie, men det tok ikke lange tida før jeg lurte på hvilket hjelpemiddel jeg skulle bruke først. Skulle jeg spørre publikum om hjelp? For risky, de vet antakeligvis like lite som meg. Ta bort to av fire svaralternativer? Nei, jeg hadde vært like blank med to alternativer også. Jeg ville ha ringt en venn, eller kanskje ikke en venn, men noen som hadde hatt peiling og alle medievitenskaplige oppslagsverk foran seg. Men mobilen lå i veska og veska lå innved veggen og tingene ved veggen er en forbudt sone for eksaminantene.

Så…skulle jeg trekke meg nå? Jeg hadde vel kravlet meg opp på en D, men ved å satse kunne jeg vinne en A! – Nå…hva gjør du? Er ikke dette ulidelig spennende, dere! Da tar vi reklamepause mens Åse Toril går på do og tenker.

– Ja, da er vi tilbake her fra studio, og da Åse, er vi spent på hva du har valgt. – E satsa, e. De får brest hæll bærra. E tek æn sjanse å skriv litt te, sjøl om e ikkje e sekker på om de e rætt.

– Ja, nå er det slik at klokka tikker ubønnhørlig mot slutten her. Du får dessverre ikke vite svaret nå.Vi er tilbake om tre ukers tid når sensuren er falt, inntil da får du vente i spenning…