Russa på livet

Nå som det er mai og skjønne milde og gjøk og sisik trost og stær, er det også russtid. Innehaverne av Porse Tursitshotell gned seg sikkert i sine sunnmørsgründer-hender da 300 russ hadde fyllelag der klokka halv to ei natt. I ei seng i penthouseleligheten i nabohuset trykket derimot en student hendene mot ørene og følte seg fryktelig gammel. For mens mai er høysesong for bryllup, konfirmasjoner og russerangel for noen (les: turisthotellet), betyr mai høysesong for eksamener for andre (les: meg).

Må de skråle så fælt? tenkte jeg mens jeg lå under dyna og så billyktene fra 17 russebiler lage ufrivillig diskotekstemning på rommet mitt. Rart hvordan lydnivået stiger når Kong Alkohol inntar kroppen, funderte jeg videre, og glemte hvordan jeg selv hadde skreket halsen hes på deLillos-konserten en uke tidligere. Korthidshukommelsessvikt må være ungdommens alzheimers. For det er ikke mer enn fire år siden jeg selv var en pliktoppfyllende tredjeklassing som forvandlet meg til en hvitvinsdrikkende rødruss i mai.

Det var i grunnen ikke så verst å være russ. Trass i at jeg i følge russeavisa hadde ”desperat på leting” som sivilstatus, var jeg visst også ”kjent for å være den store organisatoren” og med ”mange jern i ilden som elevrådsleder, leder av Todalen 4H, russeavisredaktør og representant i ungdomsrådet”, var jeg ”en snill, men ytterst stresset person”. – Derav russenavnet ”Stress(less)”. Det ble ikke særlig mye tid til skolearbeid når tre måneder gikk med til russerevy.
Derfor sitter replikkene fra russerevyen (”tufse trele te vêr ut!”) bedre enn nyere norsk historie. Men jeg har da klart meg likevel. Og jeg har ingen synlige skader på at jeg badet før første mai, drakk 1,5 liter brus og spiste smågodt for 40 korner på en skoletime, sprang naken over Øyebrua eller sang ”I Will Always Love You” utenfor rektors kontor, - bare mange morsomme minner.

Så til russen: Fest i fred til eksamen tar dere, - da er dere godt forberedt til studietida i åra framover.