jeg vil ha en grønn blogg. denne er alt for kjedelig. jeg tenkte så hardt på det da jeg lå i senga for å prøve å sove, at jeg måtte stå opp igjen for å skrive dette.
jeg er nok ikke helt god.
håvard, kan du komme å hjelpe meg? med å få en grønn blogg, og bli normal igjen?
etter åtte ukers fantastisk praksis i ukeadresa, var jeg en påskeuke på fjellet og hørte p1 og bar vatn og hentet ved og spiste masse påskegodt og gikk mye på ski.
så har jeg vært en ukes tid i paris. tilbake på gamle trakter.
og en tur på hadeland og snakket med folk på min nye arbeidsplass.
og blitt forlover for barndomsvenninna mi som skal gifte seg i sommer.
og grått noen tårer fordi jeg angret litt på at jeg takket nei til sommerjobb og evt. frilansing i ukeadressa. mest fordi jeg aldri har trivdes så godt på noen arbeidsplass, eller så godt med å være jorurnalist. men nå får jeg en halv stilling på hadeland. og jeg får studert i oslo i tillegg. og jeg får bo sammen med kjæresten. med andre ord er jeg ei heldig jente. jeg har bestemt meg nå, og gleder meg til å jobbe med nyhetsstoff og slippe å finslipe lyriske setninger som virker mer dumme på trykk enn inni hodet.
og så har jeg laget to setninger. tror jeg skal bruke dem i en novelle.
1. Det var så skremmende stille at han kunne høre sin egen puls banke i øret.
2. Fuglene går på speed om våren.
Det var i grunnen alt jeg ville si. God natt for i dag.
jeg scannet gjennom lenkene mine i stad. de fleste lenkene lenker til sisteårs journaliststudenter i volda. disse journalister in spe har akkurat avsluttet en to måneders ekstern praksisperiode. de mest iherdige (thomasm, f.eks), blogget gjennom praksisen, men ellers var det veldig stille på bloggfronten. her også. nå er de fleste tilbake i volda, og de fleste har på en eller annen måte annonsert sin tilstedeværelse på bloggen.
det får meg til å lure: siden de fleste av disse bloggene ble født i volda, dør de da når eierne deres reiser herfra? skriver vi bare for hverandre?
disse spørsmålene surrer i hodet mitt før jeg sovner over pc-pulten. jeg skulle helst ha lagt meg. men med en gang jeg kommer tilbake til volda (som jeg gjorde i går), får jeg et behov for å uttrykke meg. hvorfor det?
selv om det faktisk er ganske mye å finne på her til at volda er en mikroplass, er det likevel et lite og oversiktlig studiemiljø. hverdagene blir ganske like, når alle mer eller mindre tråkker i samme spor (kan ikke ha "andre" miljøer så lett som man kan i større byer). får jeg da behov for å fylle hverdagen med noe mer? eller sprite den litt opp på bloggen så den overfor meg selv (og andre) virker mer interessant og actionfylt enn den egentlig er?
for når jeg nå har vært åtte uker i trondheim og jobbet for helgemagasinet til adresseavisen, ukeadressa, har det skjedd mye. dagene har vært veldig like og veldig forskjellige på en gang. like fordi de består av dusj-mat-jobb-mat-venner-sove-dusj-mat-jobb-mat-venner-sove. og forskjellige fordi jobben har vært så forskjellig fra dag til dag. rutinene er like, innholdet forskjellig.
i volda har jeg en følelse av at rutinene blir ulike (med unntak av interne praksisperioder), men at innholdet er noenlunde likt. jeg vet ikke. jeg bare flagrer ut tanker i nattemørket.
når jeg leser dette innlegget i morra, tror jeg antakelig at jeg har drukket en rødvinsflaske for mye kvelden før. men jeg er helt edru. og susa i hodet.
