Hipp hipp hurra!

Hva er det beste å gjøre for å feire akkurat nå?

- Barbere av bartene på Trånnjæms politistyrke, og pynte meg før jeg drar på fest for å kjøpe en kasse Dahls pils og dainnsa på bordet?
- Kjøpe en repetisjonsordbok med palataliseringer?
- Sykle Munkholmen rundt en runde eller fem?
- Feste meg selv til spiret av Nidarosdomen og gaule Åge Alexandersens "Levva livet"?

- Eller rett og slett sette meg ned i sofaen, og se for meg hvor fantastisk bra det skal bli å komme tilbake til Ukeadressa, for å jobbe som sommervikar =)

Men for dere som lurer, da...

etter åtte ukers fantastisk praksis i ukeadresa, var jeg en påskeuke på fjellet og hørte p1 og bar vatn og hentet ved og spiste masse påskegodt og gikk mye på ski.

så har jeg vært en ukes tid i paris. tilbake på gamle trakter.

og en tur på hadeland og snakket med folk på min nye arbeidsplass.

og blitt forlover for barndomsvenninna mi som skal gifte seg i sommer.

og grått noen tårer fordi jeg angret litt på at jeg takket nei til sommerjobb og evt. frilansing i ukeadressa. mest fordi jeg aldri har trivdes så godt på noen arbeidsplass, eller så godt med å være jorurnalist. men nå får jeg en halv stilling på hadeland. og jeg får studert i oslo i tillegg. og jeg får bo sammen med kjæresten. med andre ord er jeg ei heldig jente. jeg har bestemt meg nå, og gleder meg til å jobbe med nyhetsstoff og slippe å finslipe lyriske setninger som virker mer dumme på trykk enn inni hodet.

og så har jeg laget to setninger. tror jeg skal bruke dem i en novelle.
1. Det var så skremmende stille at han kunne høre sin egen puls banke i øret.
2. Fuglene går på speed om våren.

Det var i grunnen alt jeg ville si. God natt for i dag.

Tilstandsrapporten

Først en liten oppklaring:

- Ja, bloggen min har ligget i en liten dvale en lang stund.
- Ja, jeg har det fremdeles fortreffelig selv om jeg ikke har gitt noen som helst lyd fra meg på Verdensveven.

Hva har skjedd i mellomtiden?
- Jeg er tilbake i bartebyen, som praksisjournalist i Ukeadressa, Adresseavisens lørdagsmagasin.
- Jeg har hatt innbrudd, og ble frastjålet blant annet pc, parfymer og sminkefjerner (!)
- Etter seks dager i campingseng på hybel som ble brutt opp fem dager etter jeg flyttet inn, skiftet jeg leilighet. Nå har jeg sikkert 80 kvadrat med blant annet oppvaskmaskin og stor tv helt for meg selv =)
- Jeg har fått sommerjobb i avisa Hadeland i sju uker, samt et 40 prosents vikariat i samme avis fram til jul. Må nevnes at også Håvard har fått vikariat i sportsredaksjonen i samme tidsrom =)
- Jeg har fått årets influensaepedimi. Nei, jeg snakker ikke om fugleinfluensa, men god gammeldags influensa med feber, hodepine og hele pakka.


Hva gjør at jeg nå tar tastaturet fatt og prøver få dreis på bloggen igjen?- Å ligge til sengs med influensa femte dagen på rad gjør en i stand til å gjøre hva som helst for å få tiden til å gå, også skrive blogg selv om man har gruet seg litt fordi det er så lenge siden sist og de få leserne jeg hadde sikkert har gitt opp å gå innom denne siden.

Godt nyttår!

Vil ønske alle (tålmodige) lesere av denne bloggen et riktig godt nytt år.
Jeg har som vanlig ingen nyttårsforsett, men jeg kan jo prøve bli litt flinkere med oppdateringene på denne siden.

Den siste måneden i 2005 har jeg vært i Roma med kjæresten min, slappet maksimalt av hjemme hos foreldrene mine, hvor jeg blant annet har bladd i gamle fotoalbum. Dessverre har ikke den eldre generasjon funnet det for godt å innstallere Photoshop enda, men det får det bli ei råd med neste gang minstebarnet er hjemme.

Her er et bilde fra nyttårsaften i 1986, et par uker før min 5. fødselsdag. Jeg i tidsriktige Cherrox (som vi ikke ser), broren min i boblejakke og tv-briller (som jeg likte kalle alle firkantede briller på den tiden).

Igjen: Godt nyttår, måtte 2006 bli et heidundrende bra år med kort frekvens mellom høydepunktene!

Eit rop om hjelp?

For tida har eg ein kjæreste som er i Europa på tur, og ei semesteroppgåve som inneber eit svært asosialt liv inne på hybelen. Eg har derfor ingen å seie "god morgen" til når eg vaknar, og naturleg nok er det heller ingen som ønsker meg det.

For å bøte litt på kjipe morgonar, steiker eg rundstykke til frukost. Og dette (bildet) møtte meg da eg dukka eit trøtt hovud inn i ein kald frysar i dag tidleg.




"God morgen te dåkkår å, roinnstykkja min", høyrde eg ei stemme sa, før eg sekundet etterpå innsåg at det var mi.

Kan nokon skaffe meg eit LIV snart?

Största muliga tyssssnad....

Mandag. Kommer pesende og sliten inn på rommet etter å ha vært hjemmefra i fjorten timer. Tråkker gående av meg skoene på vei inn. Slenger veska i sofaen og styrter bort til stereoannlegget. To sekunder seinere er Goldfrapp på vei ut i rommet og inn i øregangene mine.

Legger meg ned på sofaen, men finner ikke rytmen til ”Utopia”. Øyet finner ikke feste på veggen, og pusten slår seg ikke ro. Og så innser jeg det. Etter tolv timer med tørrprating, jobbsnakking, seriøse samtaler, fire nyhetssendinger på radio, tre timer mp3 i headsetet og en time i telefonen med ei venninne, er lyden det første jeg skrur på når jeg kommer hjem.

Om morgenen famler jeg etter fjernkontrollen til stereoanlegget i samme bevegelse som jeg skrur av vekkerklokka. Jeg våkner til nyheter, hører musikk mens jeg står på badet, har lyder rundt meg på jobb. Lydene er der hele døgnet. Og mange av dem har jeg faktisk valgt å ha der selv.

Så nå har jeg skrudd av verden. I øyeblikket hører jeg på lyden av ingenting. Lyden av ingenting er kjøleskapet som durer, regnet mot ruta og en og annen dør som går igjen. Kjedelige lyder kanskje, men gode. Og beroligende. Faktisk mer beroligende enn Goldfrapp.

Jeg tror jeg må være flinkere til å skru av verden litt oftere. Og med det første kjøper jeg et sett oransje ørepropper.

Vakre vene Volda

Og så er jeg tilbake til Rotsethornet, verandautsikten min, 200 cd'er, senga mi, bøkene mine, OG BREDBÅND.

Det vil si at oppdateringene her på bloggen vil bli litt hyppigere nå framover. Jeg har mange ideer jeg har ruget på i sommer, men snegle-isdn og feriemodus har gjort at det har vært nesten tyst på bloggfronten.

Men her (over denne posten), kommer et av innleggene jeg skrev i sommer. Skrev det i juli, men har spart det fordi jeg ville ha jobben litt på avstand, og se en måned senere om jeg kunne stå for det jeg skrev. Og det gjør jeg, så her kommmer det.

La vita è bella

Dette er egentlig bare en post for å si - hei, jeg er i live, trives utmerket med tilværelsen og bruker sommeren til andre ting enn å glane inn i pc-skjermen (som jeg gjør store deler resten av året).

Jeg har gjort masse denne sommeren.Tida har - slik den pleier å gjøre om sommeren- flydd av gårde i turbojet-fart. Jeg har vært på ferie på Kypros (foruten det fregnete krapylet i midten, viser bildet over mine to eminente reisevenninner: Astrid til venstre og Silje til høyre), i Oslo og på Lillehammer. Her hjemme har jeg jobbet på dagtid. Har fortsatt tre uker igjen, men det fine er å ha fri på kveldstid og i helger. Slik har jeg fått lest akkurat så mange bøker jeg håpet på å lese (sju så langt, og flere skal det bli), skrevet ferdig en novelle fra i vinter, skrevet enda en ny, og har ideen til den tredje klar. Ellers benytter jeg meg av at opphavet til stadighet har en kartong med rødvin stående på kjøkkenbenken, og griper alle sjanser til å kokkelere på kjøkkenet nå som råvarene er sponset (og resultatet bejublet) av Hr. og Fru Holten.

Bildet under: varme sommerdager er spikkjemat med melon og iskald øl på verandaen!


Når jeg ikke leser, skriver, matlager eller later meg, bruker jeg gjerne tid sammen med de få vennene mine som fortsatt finner det for godt å være hjemme på traktene i ferien.

Ellers har faktisk skrevet flere blogginnlegg, men av personlige og jobbmessige grunner kommer jeg ikke til å publisere dem før etter ferien. Skal prøve å bli litt flinkere framover nå, altså. Men jeg lover ikke, det fine med ferie er jo at man har masse planer - men at man ikke føler seg forpliktet til å følge dem opp. :)

Fortsatt god sommer til de (få?) av dere som klikker seg innom hit!

Da spiller vi "Vil duuu stå på eksamen!"

Klokka var ni. Det var mange publikummere i salen, de heiet ikke på meg, de heiet på seg selv. Fra pulten min innerst ved veggen kunne jeg tydelig se det glatte grå til damen håret reise seg og bli til Fritjof Wilborns viltre krøller. – Og da, kjære venner, spiller vi ”Vil duuuu stå på eksamen!” Oppgavene kom på bordet, joda ved første øyekast virket de greie, men det tok ikke lange tida før jeg lurte på hvilket hjelpemiddel jeg skulle bruke først. Skulle jeg spørre publikum om hjelp? For risky, de vet antakeligvis like lite som meg. Ta bort to av fire svaralternativer? Nei, jeg hadde vært like blank med to alternativer også. Jeg ville ha ringt en venn, eller kanskje ikke en venn, men noen som hadde hatt peiling og alle medievitenskaplige oppslagsverk foran seg. Men mobilen lå i veska og veska lå innved veggen og tingene ved veggen er en forbudt sone for eksaminantene.

Så…skulle jeg trekke meg nå? Jeg hadde vel kravlet meg opp på en D, men ved å satse kunne jeg vinne en A! – Nå…hva gjør du? Er ikke dette ulidelig spennende, dere! Da tar vi reklamepause mens Åse Toril går på do og tenker.

– Ja, da er vi tilbake her fra studio, og da Åse, er vi spent på hva du har valgt. – E satsa, e. De får brest hæll bærra. E tek æn sjanse å skriv litt te, sjøl om e ikkje e sekker på om de e rætt.

– Ja, nå er det slik at klokka tikker ubønnhørlig mot slutten her. Du får dessverre ikke vite svaret nå.Vi er tilbake om tre ukers tid når sensuren er falt, inntil da får du vente i spenning…

Etter den søte kløe...II

Etter den søte kløe, kommer….kontoutskriften!

Etter å ha levd etter filosofien ”det finnes alltid penger på konto” siden jeg var 16, har jeg nå fått meg et spark i ansiktet. Filosofien funket den, så lenge jeg hadde deltidsjobb hver eneste helg og ferie ved siden av skolen hjemme. Eller tre kvelder i uka mens jeg studerte i Trondheim. Som Veke-offer og arbeidsløs i Volda, funker det ikke. Før jeg skulle til å betale telefonregning og andre regninger, syntes nettbanken det var fryktelig stas å minne meg på at jeg er den heldige eier av 48,17 kroner på konto. 15 dager før studielånet kommer og redder meg igjen….

Etter den søte kløe, kommer...

- Regnet
- Innekosen
- Eksamenslesing

For nå er det slutt på Veka, vindrikking, våkenetter, - og vårværet.
Fram til den neste store begivenheten, er det bare å bite to og to tenner sanmmen, og begynne eskamenslesingen. Jeg tyvstartet litt i går, og fant ut at det slett ikke var så verst å sitte med telys, regn som siler nedover vinduet og et 200-siders dokument om ytringsfrihet. Derfor fortsatte jeg i dag, og skal jeg følge leseplanen jeg har snekret sammen, må jeg sitte litt hver dag. Slik går det når man har prioritert praksis i avis og andre sosiale aktiviteter, som er en minst like stor del av det å være student. Akkurat nå synes jeg likevel det er synd at jeg på ikke et litt tidligere tidspunkt innså at - det å være student faktisk innebærer å studere, også…

Ja, så har det blitt vår. - I år også

Vår er så mangt. Det første hvite teppet av hvitveis ved en sildrende bekk med snøsmeltevann. Blek hud i brennende sol. Studenter drevet mellom eksamenspanikk og våryrhet. Å våkne til at DeLillos spiller ”vår” og kjenne sola i varme striper over ansiktet. Barn som hopper paradis. Utepils. Sengetøy som lukter frisk luft. Irrgrønne trær og snødekte fjelltopper. Og lam som så vidt greier stå på føttene og stotre fram et bæ.

”Og våren, den er en klisjé, den er en klisjé. – Men hva gjør vel det?”