Kjæresten min har oldefartøfler. Jeg har aldri hatt verken oldefar eller bestefar, men hadde jeg hatt det, hadde de gått i sånne.
Jeg blir i grunnen i godt humør av tøflene til Håvard. De er i alle fall mer sjarmerende enn mine egne adidas kippkjapper.
I dag er kjæresten min 26 år. Han er verdens beste kjæreste, og befinner seg for tiden på interrail. Er det rart jeg gleder meg til å treffe ham i Roma om en drøy uke?
Gratulerer med dagen, Håvard!
Eller ni eller ti. Noen ganger trenger man ikke bruke tall. Eller ord. Men om jeg skal si noen, må det bli disse to: Tusen takk.
