Dagens spørsmål

For tida hører jeg stadig om dette fjellet på tv og radio, så nå lurer jeg på:

Er Påskefjellet annerledes enn andre fjell?

Og er dette fjellet i slekt med Påskeøya?

Når vinter blir vår

I helga var gikk jeg tur sammen med Guro på Bygdøy.

I deilig vårvær...


...gikk vi tur ved Oslofjorden, hvor vi så blåveis,



...og gikk til Norsk Folkemuseum, hvor vi lekte pinups med joggesko ved bensinpumpene.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin lørdag.

Hipp hipp hurra!

Hva er det beste å gjøre for å feire akkurat nå?

- Barbere av bartene på Trånnjæms politistyrke, og pynte meg før jeg drar på fest for å kjøpe en kasse Dahls pils og dainnsa på bordet?
- Kjøpe en repetisjonsordbok med palataliseringer?
- Sykle Munkholmen rundt en runde eller fem?
- Feste meg selv til spiret av Nidarosdomen og gaule Åge Alexandersens "Levva livet"?

- Eller rett og slett sette meg ned i sofaen, og se for meg hvor fantastisk bra det skal bli å komme tilbake til Ukeadressa, for å jobbe som sommervikar =)

Magnus den store

Dette er Håvards lille nevø, og mitt og Håvards fadderbarn.

Han heter Magnus, er snart ett år gammel, og er Hadelands største fotokjendis.

På det første bildet er han ni måneder gammel, og tar bilder av meg mens jeg tar bilder av ham.

På de nederste bildene er han sju måneder gammel. Her var fotballen i fokus, fram til fadderens fotoapparat ble mer interessant. Babyer er lette å avlede, men det er jammen faddere også, når en slik liten tass kommer på besøk.

Og det gjør han stadig vekk, for Magns bor nemlig nøyaktig 11 trappetrinn over oss. Foreløpig må trinnene krabbes, men nede på kjøkkengulvet går det fint an å stabbe ustødige skritt bortover gulvet.

Du skal ikke se bort i fra at det blir mer fra Magnus i tiden framover.

Ettermiddagslykke

Første dagen etter ferier er alltid den verste og den beste.

Verst fordi alt tapper en for energi selv om man er mer enn på plussiden etter å ha sovet og slappet av i ei uka. Verst fordi du har prestasjonsangst og er redd for å gjøre eller skrive feil, selv om du egentlig skriver bedre enn normalt fordi kreativiteten er større når man har badet latteriene en uke.

Men best fordi man aldri så klart ser hvorfor man har valgt dette yrket. Når man gleder seg over å høre menneskers historier, sitte og flikke i Photoshop og forme finurlige setninger.

Og best fordi hverdagen er tilbake. Den grå hverdagen der man etter å ha inntatt et helt vanlig måltid, med posewokgrønsaker og Onkel Bæns villris kan sette den nyinnkjøpte espressokanna på kokeplata. Ser dampen komme ut av den lille lufteventilen, høre vannet koke, og snuse inn lukten av nykokt kaffe som man nyter i sofakroken mens man ser Dagsrevyen.

Livet er i grunnen ikke så verst når man har vært lenge nok borte til å se hverdagen utenfra og ha overskudd til å oppleve de små tingene.

Tider som var

Det er lenge siden man så lyset i dette huset.



Et gjenglemt liv.




Tidens tann gnager i tapetet, setter sine spor i bildene, men glemmer igjen detaljene.



Vinteren har jaget varmen bort fra kjøkkenet.



Livet gror igjen. Ingen sitter lenger ved vinduet og vender blikket mot verden. Men åpner du dørklinken, kommer du inn i den gamle.

De ser rødt

Rød Valgallianse (RV), Arbeidernes Kommunistparti (AKP) og partienes ungdomsorganisasjon Rød Ungdom (RU) ble i går slått sammen, og heter nå Rødt.

For å gjøre det politiske landskapet mer forståelig for Ola Dunk, foreslår jeg følgende navn på de resterende partiene.

Sosialistisk Venstreparti: Rosa (Har vannet ut rødfargen sin etter at de ble med i koalisjonsregjering)
Arbeiderpartiet: Lilla (De har fått mye blått i seg de siste 15 åra, med bl.a. salg av statsbedrifter)
Senterpartiet: Lysegrønn (Gresset er bestandig grønnere på den andre siden. I regjering, utenfor regjering. Taktiske grønnskollinger, de folka)
Kristelig Folkeparti: Grått (Æhh....Hva skjedde med KrF etter Bondevik og Valgjerd?)
Venstre: Grønt (Det eneste ordentlige miljøpartiet etter at SV bokstavelig talt gasser seg i regjering)
Høyre: Blått (De prøver å være liberale, men konservative er de fremdeles)
Fremskrittspartiet: Brunt (Ingen ytterligere kommentar)

Og så kommer oppfølgingsspørsmålet: Hva ville du kalt partiene om du hadde fått bestemme?

Tur til Tallin

• Grå kommunismebygninger. Røde Rapunsel-tårntak
• Havet vi ikke har på Hadeland
• Halve priser og hele opplevelser
• Skogens konge som smelter på tungen
• Tu-ru-tu-tu-tu-tuuuuuuu
• Vulgære gatenavn
• En russisk bløtkakekirke
• Et berg til frokost og et blikk til kvelds
• Svettende styrketrening og sval sauna
• Musikk. Musak. Og middelalderen
• En måke som ble vår make
• Tårene i dyrehagen
• En miniatyrby gjennom et tårnvindu
• Og smilet ditt
  
  Tolk det som du vil. Men slik var Tallin.

Kom og blogg i gang...

Slik er det blitt, vettu.

Blogg ditt liv.

Men det finnes andre måter å uttrykke livet sitt på, også.

Dette halvåret har jeg lest mye, skrevet enda mer, og tatt mange tusen bilder. Mye av det hadde kanskje egnet seg på en blogg.

Og nå har jeg startet med blanke ark og fargekoder, og begynt på nytt.

Bloggen na Åse er herved relansert.

Tøflus

Kjæresten min har oldefartøfler. Jeg har aldri hatt verken oldefar eller bestefar, men hadde jeg hatt det, hadde de gått i sånne.
Jeg blir i grunnen i godt humør av tøflene til Håvard. De er i alle fall mer sjarmerende enn mine egne adidas kippkjapper.

Heime på haustferie månadsskiftet september/oktober

Fridomen

ved å sjå himmelen

flyte forbi

ligge i lyngen og lukte

mosen som omkransar

kroppen min

timane tikkar ikkje

på fjellet

Jeg er bibliofil

I Todalen var jeg lånenummer åtte. I Surnadal var jeg av de første som fikk strekkode. I Trondheim var jeg fast kunde. I Paris kjente Biblioteque Nordique meg på fornavn. I Volda var diktsamlinger morsommere enn pensum på biblioteklesesalen.
Og nå er jeg jammen på kjøret i Lunner også.

Det herlige er at alt er gratis! Jeg kom hjem med to romaner, en novellesamling, to diktsamlinger, én fagbok, og én reiseskildring. Samboeren med fire DVD-er, en sangbok og en drøss lydbøker. Gratis.
Biblioteket er fint altså. Nå som jeg har brukt opp hele min 50 % lønning tjue dager før neste lønn, er det fint å kunne bytte kinokvelder med lesekvelder. Dessuten er det blitt høsten. Høsten er teppe og te og bok i sofakroken mens vinden pisker greiner på vinduet (selv om de ikke har så mye kuling å snakke om her på Hadeland).

Biblioteket på Roa er akkurat slik et bibliotek skal være. Litt 70-talls. Morknede store runde plastlamper hengende ned fra taket. Lukter brune ark når du kommer inn døra. Har hyggelig dame i skranken, og hun leer ikke et øyelokk over hva folk låner. Er så dårlig isolert at du hører skolekorpsets søte og sure toner jalle gjennom veggene. Biblioteket på Roa er slik det var før norske biblioteker rømte til kulturhusene og ble trendye og moderne med multimediakroker og internett i hjørnet.

Jeg er herved fast gjest.

Her er dagens fangst jeg skal pløye gjennom i måneden som kommer:

Romaner:
Selma Lagerlöf: Jerusalem (på nattbordet, bok i veska, med overalt)
Paulo Coelho: Elleve minutter (nattbord,veska etc., etter ferdig med Lagerlöf)

Diktsamlinger:
Dikt om kjærlighet (i sofakroken på kvelden)
Lars Saabye Christensen: Den akustiske skyggen (i sofakroken på kvelden)

Noveller:
Roy Jacobsen: Fugler og soldater (på nattbordet)

Diverse:
Einar Lunde: Dramatiske år i Afrika (på skrivebordet)
Jarle Simensen: Afrikas historie (på skrivebordet)
Er de norske fjordene åpne om natten? Hva turistene i Norge spør om (på badet)

Mulig jeg leser litt overalt. Men leses skal de, i alle fall.

grønne tanker

jeg vil ha en grønn blogg. denne er alt for kjedelig. jeg tenkte så hardt på det da jeg lå i senga for å prøve å sove, at jeg måtte stå opp igjen for å skrive dette.
jeg er nok ikke helt god.
håvard, kan du komme å hjelpe meg? med å få en grønn blogg, og bli normal igjen?

Men for dere som lurer, da...

etter åtte ukers fantastisk praksis i ukeadresa, var jeg en påskeuke på fjellet og hørte p1 og bar vatn og hentet ved og spiste masse påskegodt og gikk mye på ski.

så har jeg vært en ukes tid i paris. tilbake på gamle trakter.

og en tur på hadeland og snakket med folk på min nye arbeidsplass.

og blitt forlover for barndomsvenninna mi som skal gifte seg i sommer.

og grått noen tårer fordi jeg angret litt på at jeg takket nei til sommerjobb og evt. frilansing i ukeadressa. mest fordi jeg aldri har trivdes så godt på noen arbeidsplass, eller så godt med å være jorurnalist. men nå får jeg en halv stilling på hadeland. og jeg får studert i oslo i tillegg. og jeg får bo sammen med kjæresten. med andre ord er jeg ei heldig jente. jeg har bestemt meg nå, og gleder meg til å jobbe med nyhetsstoff og slippe å finslipe lyriske setninger som virker mer dumme på trykk enn inni hodet.

og så har jeg laget to setninger. tror jeg skal bruke dem i en novelle.
1. Det var så skremmende stille at han kunne høre sin egen puls banke i øret.
2. Fuglene går på speed om våren.

Det var i grunnen alt jeg ville si. God natt for i dag.

bloggediblogg

jeg scannet gjennom lenkene mine i stad. de fleste lenkene lenker til sisteårs journaliststudenter i volda. disse journalister in spe har akkurat avsluttet en to måneders ekstern praksisperiode. de mest iherdige (thomasm, f.eks), blogget gjennom praksisen, men ellers var det veldig stille på bloggfronten. her også. nå er de fleste tilbake i volda, og de fleste har på en eller annen måte annonsert sin tilstedeværelse på bloggen.

det får meg til å lure: siden de fleste av disse bloggene ble født i volda, dør de da når eierne deres reiser herfra? skriver vi bare for hverandre?

disse spørsmålene surrer i hodet mitt før jeg sovner over pc-pulten. jeg skulle helst ha lagt meg. men med en gang jeg kommer tilbake til volda (som jeg gjorde i går), får jeg et behov for å uttrykke meg. hvorfor det?

selv om det faktisk er ganske mye å finne på her til at volda er en mikroplass, er det likevel et lite og oversiktlig studiemiljø. hverdagene blir ganske like, når alle mer eller mindre tråkker i samme spor (kan ikke ha "andre" miljøer så lett som man kan i større byer). får jeg da behov for å fylle hverdagen med noe mer? eller sprite den litt opp på bloggen så den overfor meg selv (og andre) virker mer interessant og actionfylt enn den egentlig er?

for når jeg nå har vært åtte uker i trondheim og jobbet for helgemagasinet til adresseavisen, ukeadressa, har det skjedd mye. dagene har vært veldig like og veldig forskjellige på en gang. like fordi de består av dusj-mat-jobb-mat-venner-sove-dusj-mat-jobb-mat-venner-sove. og forskjellige fordi jobben har vært så forskjellig fra dag til dag. rutinene er like, innholdet forskjellig.
i volda har jeg en følelse av at rutinene blir ulike (med unntak av interne praksisperioder), men at innholdet er noenlunde likt. jeg vet ikke. jeg bare flagrer ut tanker i nattemørket.

når jeg leser dette innlegget i morra, tror jeg antakelig at jeg har drukket en rødvinsflaske for mye kvelden før. men jeg er helt edru. og susa i hodet.

Hainnjhoinnj i bainnj

­- Snakker du nynorsk eller dialekt?
Omtrent slik formulerte den over 80 år gamle trondjemsfruen seg med den fintrønderske dialekten sin.(Fintrønder blir ofte snakket eldre fruer, som sier "jeg", "ikke", "nu" og "Trondhjem" selv om de bor midt i Trøndelag).

Jeg forklarte som best jeg kunne at jo, jeg snakket nok dialekt, og artikkelen i Ukeadressa skulle trykkes på bokmål, - men jeg sa også at jeg hadde nynorsk som hovedmål. Hun satte faktisk ikke vaflene i halsen, men viste seg å være et oppegående menneske selv om jeg sikkert tråkket i trønder-salaten hennes
ved å si at jeg også skrev nynorsk...

Jeg blir ofte spurt om hvor jeg kommer fra når jeg er her i Trondheim. Til forskjell fra store deler av resten av representantene jeg treffer fra Det Norske Folk, skjønner de at jeg ikke snakker helt trønder. I mange situasjoner har det faktisk hjulpet meg at dialekten min er lik nok til at jeg er "en av dem", men at den likevel er forskjellig nok til at jeg er litt eksotisk.

Egentlig skriver jeg dette innlegget bare for å glede min kjære kjæreste. Her en kveld vi snakket på telefon, insisterte han på at jeg måtte skrive et innlegg med så mange palataliseringer som mulig.

Så va de gåinnjen æn mainn gjekk roinnt i me eitt hoinnjbainnj i hainnj sin, fær hainn mått gjær nå ainnja ænn bære å sett innj.Men de vakje så ænkelt å ga me bainnj i hainnj, fær de va æn hainnjhoinnj, å hainnj va ganske ainnjsles hæll are hoinnja. Hainnj hainnjhoinnj ha æn baillj i moinnj. Å de va i groinnj ailljt e ha om hainnjhoinnj i bainnj me baillj i moinnj.

Skaperen

I anledning TV2s nye Idol-look-alike-program "Skaperen" har jeg følgende idé:

Jeg skal finne opp en snøfreser som ikke freser.

Dette var et spark til Mr. Narvestad i bakgården...

Tilstandsrapporten

Først en liten oppklaring:

- Ja, bloggen min har ligget i en liten dvale en lang stund.
- Ja, jeg har det fremdeles fortreffelig selv om jeg ikke har gitt noen som helst lyd fra meg på Verdensveven.

Hva har skjedd i mellomtiden?
- Jeg er tilbake i bartebyen, som praksisjournalist i Ukeadressa, Adresseavisens lørdagsmagasin.
- Jeg har hatt innbrudd, og ble frastjålet blant annet pc, parfymer og sminkefjerner (!)
- Etter seks dager i campingseng på hybel som ble brutt opp fem dager etter jeg flyttet inn, skiftet jeg leilighet. Nå har jeg sikkert 80 kvadrat med blant annet oppvaskmaskin og stor tv helt for meg selv =)
- Jeg har fått sommerjobb i avisa Hadeland i sju uker, samt et 40 prosents vikariat i samme avis fram til jul. Må nevnes at også Håvard har fått vikariat i sportsredaksjonen i samme tidsrom =)
- Jeg har fått årets influensaepedimi. Nei, jeg snakker ikke om fugleinfluensa, men god gammeldags influensa med feber, hodepine og hele pakka.


Hva gjør at jeg nå tar tastaturet fatt og prøver få dreis på bloggen igjen?- Å ligge til sengs med influensa femte dagen på rad gjør en i stand til å gjøre hva som helst for å få tiden til å gå, også skrive blogg selv om man har gruet seg litt fordi det er så lenge siden sist og de få leserne jeg hadde sikkert har gitt opp å gå innom denne siden.

En stille stund

Stemmer. Skravlende, hylende, hviskende, ropende, intense. Og fremmede. Hun hørte dem rundt seg på alle kanter, de hadde vært der i så mange timer nå at hun visste ikke om de kom utenfra eller om de var inni hodet hennes.
Kjæresten skulle tilbake for å kjøpe noe, hun kunne ikke bli med og så seg om etter et sted å hvile i mellomtiden. Hun så opp, og der var redningen. På trappen satt en tigger og så ned mens sønnen satt i fanget og så opp på henne med skittent ansikt, bedende øyne. Og stemme.
Hun gikk rett forbi. Åpnet den tunge tredøra og gikk forsiktig inn mens hun tok av seg lua og la den i hånda. Sakte gikk hun oppover det flere hundre år gamle steingulvet før hun satte seg på en slitt trebenk midt i det store rommet. Hun så opp. Fem hundre år gamle malerier som var så langt fra reklameplakatene med juletilbud som skrek mot henne i kjøpesentret ved siden av.
Hun hørte så vidt stemmer fra rommet bak sakristiet. Stemmer med en myk klang på et behagelig språk. Språket hørtes sint ut når de snakket fort. Men vakkert da de snakket sakte. Det gjorde de nå. Etter en stund gikk døra opp bak henne igjen. Høye hæler som klikket oppover marmorgulvet og stoppet opp et par benker foran henne. Hun danderte alle sine handleposer pent utover benken slik at hun var totalt omringet av dem. Så reiste hun seg opp, og kysset foten på en statue av en apostel. Jenta bak betraktet det hele uten å feste blikket på damen foran. Deretter gikk damen foran tilbake til benken sin og begynte å be. Etter ti minutter var hele seansen over, og damen stotret igjen ut på sine høye hæler tilbake til handlekaoset.
Jenta på fjerde benk bakfra ble tankefull etter dette. Hun følte en form for nærvær. Akkurat som om noen var der, selv om kirken var helt tom. Kanskje var det hennes eget nærvær hun følte så sterkt. Hun bøyde hodet, og slik satt hun til det igjen gikk i døra.
Hun kjente skrittene allerede etter et par sekunder, men snudde seg ikke. Da hun fikk øye på ham i venstre øyekrok, smilte hun. De gikk ut igjen etter en stund. Til en av verdens fineste fontener som ble ødelagt i blitzlampene fra stemmene med to digitale fotoapparat og videokamera rundt hver hals.
Men nå gjorde de henne ingenting.

Godt nyttår!

Vil ønske alle (tålmodige) lesere av denne bloggen et riktig godt nytt år.
Jeg har som vanlig ingen nyttårsforsett, men jeg kan jo prøve bli litt flinkere med oppdateringene på denne siden.

Den siste måneden i 2005 har jeg vært i Roma med kjæresten min, slappet maksimalt av hjemme hos foreldrene mine, hvor jeg blant annet har bladd i gamle fotoalbum. Dessverre har ikke den eldre generasjon funnet det for godt å innstallere Photoshop enda, men det får det bli ei råd med neste gang minstebarnet er hjemme.

Her er et bilde fra nyttårsaften i 1986, et par uker før min 5. fødselsdag. Jeg i tidsriktige Cherrox (som vi ikke ser), broren min i boblejakke og tv-briller (som jeg likte kalle alle firkantede briller på den tiden).

Igjen: Godt nyttår, måtte 2006 bli et heidundrende bra år med kort frekvens mellom høydepunktene!