Ettermiddagslykke

Første dagen etter ferier er alltid den verste og den beste.

Verst fordi alt tapper en for energi selv om man er mer enn på plussiden etter å ha sovet og slappet av i ei uka. Verst fordi du har prestasjonsangst og er redd for å gjøre eller skrive feil, selv om du egentlig skriver bedre enn normalt fordi kreativiteten er større når man har badet latteriene en uke.

Men best fordi man aldri så klart ser hvorfor man har valgt dette yrket. Når man gleder seg over å høre menneskers historier, sitte og flikke i Photoshop og forme finurlige setninger.

Og best fordi hverdagen er tilbake. Den grå hverdagen der man etter å ha inntatt et helt vanlig måltid, med posewokgrønsaker og Onkel Bæns villris kan sette den nyinnkjøpte espressokanna på kokeplata. Ser dampen komme ut av den lille lufteventilen, høre vannet koke, og snuse inn lukten av nykokt kaffe som man nyter i sofakroken mens man ser Dagsrevyen.

Livet er i grunnen ikke så verst når man har vært lenge nok borte til å se hverdagen utenfra og ha overskudd til å oppleve de små tingene.