Selv om det den siste uka har vært varmere i været og full vår, bærer jeg ennå preg av vinteren. Den satte nemlig sitt preg på meg oppe på Påskefjellet.
Jeg hostet og frøs sammenhengende i en uke. Da jeg kom tilbake til Hadeland var det en dag på jobb, og så rett til sengs. Så senga, og så jobb, og så helgevakthelvete, som jeg skal skrive om i et annet innlegg. Og nå er jeg frisk.
Men først: Årsaken til sykdommen, og til at jeg koste meg fælt i løpet av påska. I tekst og bilder.
Jeg tok fjellsekken fatt og dro til Påskefjellet. Også fjols drar til fjells.
Det finnes jo som kjent ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Klærne skulle det ikke stå på. Jeg utrustet meg med min nyinnkjøpte Gore Tex Dry Shell-anorakk og labbet og klabbet i vei på bortoverski til Hanstrøa på Påskefjellet.
Men været var det verre med. Ordet «Drømmepåske» ble raskt byttet ut med «Innepåske». Du vet det blåser når stearinlysflammen inne i stua ikke lenger står loddrett. Og du vet at i storm kan mose-isolasjon anno 1939 aldri kan erstatte Glava isolasjon anno 2007. Det er sjarmerende med laftede tømmervegger, men når kulingen uler gjennom glipene,er det ikke akkurat badstuvarmt.
Man går lett på veggene når man må sitte inne i vinden.
Og når selv en tur på utedo blir til en Amerika-reise, er det mye som blir holdt innenfor husets fire vegger.
Langfredag fikk vi nok. Så snart vinden løyet nok til at jeg kunne gå oppreist, tok jeg på meg Gortexen og gikk til nabohytta. Da jeg gikk var det oppholdsvær, og ved nabohytta gløttet til og med sola fram. Det varte imidlertid ikke lenge. Norrøna kan si hva de vil om sin anorakkjuvel i Gore Tex Dry Shell, men i nordvest hjelper bare sydvest.
Jeg har vært ute en vinterlangfredag før, men her hjalp det ikke å snu kappa etter vinden. Sjelden har to kilometer vært så lange. Men ikke snakk til en vestlending om vind.
Vinden på Østlandet er som oftest til å blåse av.
