6. oktober 2005

Virkelige hallusinasjoner



Hver eneste vene i hele kloppen dirrer, det kjennes ut som om noen fosskoker blodet ditt så det bobler over. Du skjelver i et kuldegys før du kaldsvetter like etter. Hvilepuls er noe du ikke kjenner til, det føles ut som om du løper tretusenmeteren atten ganger på rad selv om du sitter helt i ro. Der ser du deg selv utenfra i fugleperspektiv. Du registrerer det som skjer rundt deg, men snakker uten å egentlig være til stede. På et minutt veksler du mellom å være superslapp og hyperaktiv. Og når du ser flere små menn med måne støvsuge redaksjonsgulvet for vann lurer på om du egentlig er på rett planet.
Akkurat slik kjennes det ut å ha vært våken 27 timer sammenhengende.