21. august 2005

En idealistisk forbrukerslavinne


Jeg innrømmer det. Jeg er en idealistisk materialist, og tror man kan kjøpe en viss grad av lykke for penger.

Idealisten Åse Toril har en hviskende engel bak øret sitt. Derfor kildesorterer hun søppelet sitt nøye. Hun går ikke på akkord med seg selv når hun avgir sin stemme, og stemmer derfor heller idalistisk enn taktisk. Hun gir gamle klær til Fretex, og sender gjerne Røde Kors 500 kroner av sin slunkne studentkonto når pengene går til sultkatastrofen i Niger.

MEN:

Åse Toril har også en djevel på høyre skulder. Den gjør henne glad for å eie. Og kjøpe. Derfor bestiller hun sjelden cd’er for under 500 kroner når hun mailer Platekompaniet. Og derfor tilbringer hun første lønningsdag på Moa. Der bruker hun en uforsvarlig høy prosentandel av lønna si på klær. Der er hun også hos frisøren, som foruten å gi henne ny sveis, overtaler henne (frisørmennesket har trolig også en djevel på høyre skulder) til å kjøpe dyre frisørsjampoer og en fancy glattetang til håret. Den har kjeramiske fliser, og i tillegg til å svi av håret hennes, svir den også av resten av lønninga. Men når materialisten sitter på bussen tilbake til Volda, med bæreposer på alle kanter, føler hun seg lykkelig. På samme måte føler hun seg glad når hun går i bokhandelen.

I dag gikk Åse Toril, Djevelen og Engelen til Haugen Bok. Egentlig skulle hun bare høre om en bestilt bok var kommet, men hun sneiet sedvanlig forbi den engelske hylla på veien. Innimellom to sorte og store bokrygger sto den. Emily Brontë's Wuthering Heights.


- Ååå, så søt! Hvislet Djevelen henrykt og studerte bokpermen. Den ser ut som en liten gammeldags kokebok fra oldemoren din sin tid! Og så hendig! Får akkurat plass i håndveska di!
- Æsj, same old shit in new wrapping. Bortkasta penger, du kommer trolig ikke til å lese den før i juleferien. Og du kjøper ikke en bok på grunn av coveret. Lån den heller på biblioteket, mumlet Engelen indignert.
Men nå snakket Djevelen seg varm:
- Men se, den har jo eget bokmerke hengende fast! Et lite blått silkebånd! Så yndig!

Og dermed var både jeg og boka solgt.

8 kommentarer:

Thomas sa...

Hehe - heldigvis vant Djevelen den siste matchen; det er aldri dumt med nye bøker!

Yngvason sa...

Jævli bra at du legg inn reklamelink for platekompaniet.

Åse Toril sa...

Jeg reklamerer gjerne for en god sak
;)

Anonym sa...

Bra skrevet og jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen. For eksempel undertegnede...

Anonym sa...

1. Brontë er for lengst frislept frå opphavsrettslovgivning - innhaldet er gratis.

2. det du valde å betale for utgjorde dermed omslaget, papiret og innbindinga.

3. dette gjer deg i sin tur til ein ekte bibliofil - du likar bøker fordi dei er vidunderlege, vakre perminnramma papirbunkar minst like mykje som fordi du tykkjer innhaldet er tiltalande.

4. til info spente eg 20 SEK på ei bruka Penguin eller Wordsworth-utgåve av Wuthering Heights i Skåne for to-tre år sidan og er fortsatt berre kommen halvvegs. greitt med billegbøker som det ikkje er så farleg med, tenkjer eg og legg bøker på badet og i diverse lommer og under senga. praktisk slik. ikkje så stort tap om eg glømmer å lesa dei, heller.

Åse Toril sa...

Brorsan:
Til pkt 3 (Fint at du kommenterer i punkt. Eg likar punkt. Dei er oversiktlege): Tja, om eg er ein ekte bibliofil - der trur eg at eg finn eit delt svar. I dag bruka eg 25 kroner på ei bok som var nedsett på Narvesen. Ho var i paperback, og var slitt utapå permen ("Flommen" av Johnny Halberg. Passande tittel i desse tider.)

Og til pkt. 4: Eg bruka berre 45 kroner meir på mi utgåve. Eg synest det var vel anvende pengar. Eg har forresten fått Shakespeare samla-verka som vi hadde heime. Den raude med gullblad.

Og til pkt 4:

Anonym sa...

oo oo oo, den fortente du!

eg raska med meg nokre hefta utgåver av Billy Skjelvspyd-stykke i Bjerke-omsetting for ti kr./stk. på Norli-sal her i sommar. har lese Midsommarnattsdraumen og Stormen så langt; det var dei som var mest Sandman-relaterte. =)

er Avalon Hill-spelet fortsatt spelbart, tru?

Åse Toril sa...

Er litt usikker på om det framleis er spelbart, for da eg gjekk på vidaregåande var eg så dum at eg raska med meg nokre kort med visdomsord på, og hengte dei opp..eg hugsar ikkje kvar...

Det er det Shakespare-spelet heime du meiner, ja?