Cinema Paradiso

I en bygd med 400 innbyggere og 30 elever fordelt på sju klasser, tok man det det man lagde selv. Eller ble tilbudt.

Køen var derfor lang nedover trappa i Ungdomshuset da Bygdekinoen kom til små og store todalinger. Ungdomshuset fungerte ellers også som bygdefestlokale, barnehage fram til jeg fylte åtte, arena for julemesser og konfirmasjoner. Men en til to kvelder i måneden var det bygdekino. Så der stod vi da, i trappa og knuget på våre fire tikroninger i handa, mens vi beundret eller fordømte hverandres valg av godteri og popcorn og ventet på å få komme inn for å se Flåklypa, Frida-filmene eller Olsenbanden. Så ble dørene åpnet opp, og vi rushet inn i Ungdomshussalen for å finne de beste plassene helt foran. Stolene var plassert på rekke og rad, og slett ikke som noen amfi-løsning. Dessuten var plaststolene harde å sitte på, så vi hadde gjerne med oss puter. De tøffeste snudde også stolen foran seg for å ha føttene på den (dette tok det selvfølgelig år før jeg turde prøve). Så var det bare å lene seg tilbake, smatte på badeball-kjærlighetene og la oss rive med av det store oppslåtte lerretet og den kraftige lyden, - helt til det ble pause og skifte av filmrull midtveis i filmen.

Jeg er helt sikker på at filmlerretet hadde krympet da jeg for første gang på flere år besøkte Bygdekinoen for et par uker siden. Det var fredag, vi stod i trappa og knuget på tre tjuekroninger og en femmer, vi hadde godteriet i veska og pute under armen. Men det var ingen kø. Vi var fire.

Det må finnes et visst besøktspotensiale, og vi må ha et lokale som egner seg for visning av film, slik at standarden på forestillingen blir tilfredsstillende for publikum, står det på hjemmesidene til Bygdekinoen.

Med THX-kino i Surnadal og hjemmekinoanlegg i hus og hytter, er ikke skifting av filmrull og sammenleggbart lerret lenger sjarmerende. Det er gammeldags. Bygdekinoen i Todalen går med tap, og noen har sagt til meg at dette er siste året vi har bygdekinoen i Todalen. Jeg synes det er trist, men skjønner at ingen vil drive med underskudd. Klart jeg får mer utbytte av filmen når jeg har topp lyd som omgir meg på alle kanter, og et lerret som strekker seg over hele veggen. Men om det gir meg en bedre filmopplevelse enn det knitrende bildet og filmrullskiftene i Todalen? Det er jeg sannelig ikke sikker på.