Og om litt var kaffen klar..

Tiden er ikke tilstede. Bare i form av det gamle vegguret hvor pendelen svinger fram og tilbake, fram og tilbake. På bordet er det plassert tjukklefse, mariekjeks, hjemmelaget syltetøy og nybakt brød. Midt mellom alt dette står kaffekjelen. Her blir man ikke traktert med traktekaffe. Gulvet lukter grønnsåpe. Familiebildene på veggen er litt mindre støvete enn i stad, de heklede putene ligger litt rettere i 50 talls-sofaen som ser ut som om den aldri har vært brukt. Og rett på den andre siden av kjøkkenbordet, sitter hun. Ansiktet er furet, værbitt, men de blå øynene er spill levende. – Forsyn deg, sier hun, og skjenker kaffe i de skjøre porselenskoppene med rosemønster.

I går hadde jeg min første dag på jobb som hjemmehjelp. Tror det blir en fin sommer.